I mitten av januari hade jag nöjet att få berätta om vårt nordbiprojekt på Honnemötet i Biri, som är Norges Birökterlags årliga avelskonferens. Där träffade jag Marina och Björn Tore, som för mig berättade om sin yrkesbiodling med brune bier/nordiska bin. Jag bad dem skriva en artikel för NordBi-Aktuellt, som jag härmed överlämnar till våra läsare. Marina är vice ordförande i Norges Birökterlag. Jag har inte brytt mig om att översätta den. Norska är ju ungefär som svenska, eller hur? Rena ligger i Hedmark fylke, norr om Elverum. /IA.
Vi fikk tilbud om å prøve oss på birøkt av en vi kjente i 1996. En birøkter hadde gått bort og familien var ikke interessert. Vi syntes dette virket spennende og begynte. Fikk tre bisamfunn og en masse utstyr som vi ikke viste hva var. Det gikk bra. Vi fikk mye honning synes vi. Ca 100 kilo sommer honning på tre kuber og 60 kilo lynghonning. Vi fortsatte og syntes det ble mer og mer spennende. Vi skaffet oss etter hvert flere kuber. Da arbeidsplassen til min mann gikk konkurs tenkte vi på att dette kanskje kunne være en arbeidsplass. Vår kommune ble det man kaller en omstillingskommune. Fordi att bedriften hvor de fleste arbeidet gikk konkurs og det var lite andre arbeidsplasser, så fikk kommunen 50 millioner kr som skulle deles ut til de som hadde en god ide på egen arbeidsplass. Vi søkte og fikk midler til innkjøp av bisamfunn. Vi søkte også gjennom landbrukskontoret og fikk noe tilskudd og et oppstartslån (som var rentefritt de første 5 årene og du begynte heller ikke betale før det hadde gått 5 år) til oppsett av lagerbygning med slyngerom. Dette gjorde att vi startet for fult. Vi har hatt inntil 170 bisamfunn, men hadde ett større vintertap en sesong og med dårlig sommer etterpå slik att vi ikke fikk bygd det opp igjen. Så nå har vi innvintret høsten 2004 ca 120 bisamfunn og har som mål og få dette betraktelig opp i år. En del av bildene er fra første på vår birøkt vi hadde fått mange tunge trekasser. Alle kassene er nå byttet ut med Jacophor/Styrophorkasser. Vi har noen enkeltvegger trekasser som er lette å bære. Disse bruker vi som skattekasser spesielt på lyngtrekk da vi kan kjære hull i siden og lage lufting på de.
Vårt nya slungrum och lager. Några av våra samhällen i slutet av april 99.
Hvorfor brunbie?Hvorfor bestemte vi oss for det? Her på Rena har vi lang vinter. Vi bør ha innvintrert våre bier innen midten av september og har ikke vårutvikling før i slutten av april. Samtidig har det vært forholdsvis utstabile somre, med kald vind og en del regn. Det vi opplevde var att brunbia var mer standhaftig. Den holdt på lengre ute når det begynte å bli kalt. Den fjernet ikke eggene så raskt som carnica og dronningen holdt på å legge egg lengre en carnicadronningen. Da vi har vandrebirøkt og kjører biene på lyngtrekk opplevde vi også att brunbia virket flittigere det var større aktivitet tidligere på dagen en ved Carnicabien. De tålte været vi har bedre en de andre biene. Brunbia tok også foret lettere ned selv om det var begynt o bli kaldere vær. Når vi tar av honning og når vi forer er det lite og ingen røving. Andre raser og krysninger spesielt bukfast og bukfastkrysning er veldig røvete. Og det var ikke noe forskjell i sverming. Det gikk på dronningen og hennes arv. Det var heller ikke noe forskjell i temperament det gikk også på dronningen og hennes arv. Sjukdomsresistens gikk også på dronningen. Når vi byttet dronninger på de samfunn som svermet eller var sinte eller som var svake på våren av en eller annen årsak var problemet borte. De som er litt vanskelig er att brunbia tar seg god tid for oppbygging slik att når vi skal lage avleggere er vi avhengig av god tid. Kan ikke regne med att avleggerne er produksjonsdyktig før året etter, men legger opp til att de skal være med på lyngtrekk.
Honning har vi fått ganske bra. Da vi vandrer på lyngtrekk har vi vært heldig (haft tur) spesielt de siste årene. Det har vært veldig ustabilt vær på sommeren som har gjort att vi til tider har måtte mate våre bier. Men det har vært fine lyngtrekk og det har gjort at vi har fått honning. Vi har fått alt etter været med begge trekk mellom 25 – 45 kilo pr samfunn.Hvor vi får våre dronninger fra? Noen får vi fra birøkter i samme fylket, men ikke kommune og noe får vi fra eggtavler som er arv fra gode testdronninger som Norges Birøkterlag har testet og sent ut arvmateriellet til fylkeslag. Vi har også bra rent materiellet her i kommunen som brukes bla på parestasjon til drone kuber.
Hvordan vi driver
Da vi startet vår birøkt hadde Kvalitetssikring i landbruket spesielt for birøkt(KSLb) nettopp startet vi var på ett kurs gjennom faggruppa for næringsrettet birøkt. Vi får ett tillegg pr kilo for honning levert til Honnigcentralen som er produsert etter KSLb og godt norsk. Vi fant tidlig ut att vi var helt avhengig av notater. Vi lagde en perm som heletiden er med i bigården. Der ligger det kart over hvor våre bigårder er og det ligger ett ark for vær bikube og ett samle ark for hver bigård. På første var vi begge like mye med i stell av bikubene. Vi startet i hver vår ende og så igjennom alle kubene, vi var der ofte, mye bare for å se. Vi hadde en fadder i lokallaget og han ringte oss og ba oss med i bigården når han skulle gjøre noe vi ikke hadde vært borti. Og var det ting vi lurte på ble han med oss i bigården vår. Da vi bestemte oss for att dette skulle bli ett yrke for en kanskje begge etter hvert la vi opp en plan for hvordan vi skulle arbeide videre. På førsten ble det skippertak metoden (norskt uttryck: pga dålig planering så hamnar man i akut tidspress) da min man hadde fått en jobb i landbruket som selvfølgelig hadde det mest travelt når vi skulle vært hos biene. Jeg hadde jobb med større slingringsmonn og kunne ta meg fri tidligere på dagen og hadde helgene til full disposisjon. Det var da vi fant ut hvor viktig det var med notater. Vi skriver ned alt vi gjør med kuben og bigården . Da er det mulig for den andre å vite hva som er gjort og oppservert. Og hvilken kuber som kanskje skulle følges med på litt ekstra og att du f eks måtte ta med deg dronninggitter når bilen ble gjort klar.Året igjennom
Vi starter på våren med å skifte bunnbrett. Vi hadde biplasser litt forskjellig og har flyttet de vekk fra der snøen lå lenge. Fordi det gjorde det vanskelig å komme frem med bil. Dette gjør vi stort sett sammen. Hvis jeg ikke har anledning til å være med gjør min mann det alene eller tar med sin far. Har det kommet så langt att dronninga da er i egglegging gir vi biene kvikkpollen og litt Apifondia. Dette fordi det kan være litt ustabilt vær og fordi de skal komme sterkere i gang. Da vi nå har plassert våre bigårder på to strekninger med 4 mil mellom den første og siste er det også ca en ukes forskjell i forhold til hvor langt de har kommet. Plantene blomstrer også første på den en bigården og ca en uke senere på den bigården som ligger lengst nord. Dette gjør att vi ikke får det så travelt. Alt skjer ikke samtidig. På våren og tidlig på sommeren er vi ofte i bigården for å passe på att biene ikke får det for trangt. Vi har innskrenket på høsten så biene står på alt fra 4 til 8 rammer i kuben. Er det svake kuber som ikke utvikler seg godt nok slår vi dem ofte sammen og heller lager avlegere litt lengre ut på våren. Vi noterer selvfølgelig att denne kuben da skal ha ny dronning. Vi har vanlig norsk standard med plass til 10 rammer i kuben. Da biene har kommet så langt att vi har fylt kuben med 10 rammer er den en rammen en droneramme for utskjæring. Dette gjør att vi må være i bikuben vær 10 dag. Dronerammen er også en sverme og sykdomsbarometer. Har de ikke bygd på den er det indikasjon på att de sliter med noe annet. Er det svermceller på den er det garantert att de pønsker på sverming. Dette er den rammen de først gjør noe rart på når de ikke har det bra. Og da må man jo gjøre ett inngrep i mange tilfeller er det dronningskifte som er løsningen. Når vi kommer til slutten av juni begynner det å bli så bra trekk att skattekassene har kommet på alle og det kan også være flere. Da slutter vi med droneutskjæring. Da er vi bare å sjekker att de har nok plass i sine skattekasser. Og da tar vi turene etter hvor mange dager med trekk vær det har vært.Når droneproduksjonen har begynt begynner vi med dronningproduksjon. Vi har som mål å bytte dronninger annet hvert år. Så vi bytter da på hele bigårder av gangen og har delt dette i to slik att vi skal bytte halvparten av våre dronninger hvert år. Vi har ikke kommet helt i mål på det ennå. Vi klekker dronningen i klekkeskap og setter noen ut til friparing og noen ut på parestasjon. Vi bytter en del så tidlig som mulig i sesongen og bytter flere etter vandring. I denne perioden prøver vi også å lage avleggere i forhold til att vi ønsker å utvide vår birøkt.
VandringNår vi begynner å nærme oss slutten av juli er det flere av oss som er i vandre området å sjekker lyngen. Hedmark Birøkterlag har ett eget vandresystem som går ut på att de har kontakt og skriver 5 års kontrakter med grunneierlag i området. Der er det satt opp oppstilingsplasser for vandring. Disse er merket med reflekterende skilt hvor det stå biplass og ett nr. Disse plassene blir leid ut til birøktere etter søknad. Har du fått en plass er denne din så lenge du ønsker det. Du får brev vært år med plassnr på og prisen du skal betale. Ønsker du ikke plassen eller ønsker flere sender du en søknad til Hedmark Birøkterlag og de tar og deler ut de ledige plassene de har. Det er også en internettside hvor observasjoner som er gjort blir skrevet inn. Og også hvis det er noen som har fått bjørneskade.
Når vi ser att det begynner å nærme seg tid for å vandre tømmer vi biene for sommerhonning. Vi lar den honningen som de eventuelt har lagt i yngelrommet være igjen. Kubene får en tom skattekasse og gjørs klar for transport. Da er ofte min manns mor og far med. Vi flytter biene tidlig og morgen. Starte i 3- 4 tiden. Da stenges flyåpningen og biene settes på hengere og i bil. Vi kjører de ca 8 til 10 mil og er da ferdig lastet med den siste da det begynner å bli temperatur for trekk. Vi møter som regel mange andre birøktere som er ute i samme æren på den tiden og da møtes vi en del å spiser sammen før hjemturen.I Hedmark Birøkterlag er det en del faste møtedager . Det er møte på våren i April hvor det blir gjennomgått en del ting som birøkterne syntes er interessant fra dronningavl til nye regler opp mot mattilsynet (Distriktsveterinær). Og det er ett sommermøte i juni hvor vi ofte er i nærheten av en birøkter og bigård. Og så har de ett møte i august som foregår i området der vi vandrer med våre bikuber. Dette gjør att birøktere i området har god kontakt. Skulle det være en birøkter som kjører forbi våre bikuber å ser att de f eks er en bjørneskade får vi beskjed med en gang. Er det noen som har en sverm blir de også kontaktet. Er det en birøkter som bor langt bort er det de som oppdager den som fjerner den. Dette fordi att det finnes mange hytter og fastboende i område hvor vi vandrer og det er viktig å opprettholde en god tone med de. Det er dessverre ikke alle som liker våre husdyr.
Når kubene er kjørt på lyngtrekk tar vi etter noen dager en sjekk på kubene. Har det vært trekk vær og de ikke har samlet noe honning tar vi å flytter de til annen lyngplass. Utover det er vi innom etter antall dager med trekk vær. Å passer på att de har nok plass til honningen. 
Bier mitt i mattfatet Lyngmøtet og veien av kuber
Det er mye nydelig natur når du vandrer med dine bier. Her sitter vi flere å spiser frokost etter att vi har satt biene på plass.
Når lyngtrekket er over sånn i slutten av august tømmer vi kubene for honning der de står. Lar fremdeles det som eventuelt er i yngelrom være. Vi kjører kubene tilbake til de plassene vi har om sommeren som også er våre overvintringsplasser. Vi går da igjennom våre kuber og fjerner honning og bytter eventuelt dronninger og innskrenker. Og gir dem for, sukkerblanding. Når de har nok for lar vi de stå litt og så behandler vi dem med oksalsyre for varroamidd.
Honningen vi tok før vi kjørte dem på vandring slynger vi mens kubene står i lyngområdet da er det ofte litt roligere. Lynghonningen blir slynget etter eller under mating. Alt ettersom hvor mye hjelp vi har til slynging av honning. Når vi har kommet så langt er vi som regel litt lei bier og bimateriell så det som skal vaskes blir vasket men det andre lar vi stå en stund. På nyåret har vi de siste 2 årene fått hjelp av Bjørn Tores mamma til treing av rammer. Da har vi satt i voks på en rundt 1000 – 1600 rammer. Hvert år. Ellers blir materiell som skal repareres reparert og det blir bestilt det som vi skal ha nytt.Vi selger så å si all vår honning til Honningcentralen A/L vi har litt honning tilbake her som vi selger etter forespørsel. Så vi slipper unna tapping og markedsføring og andre salgsfremmende tiltak.
Marina og Bjørn Tore Søgaard